om annethe

Annethe Østensen (f. 1960) viser i disse dager sine nyeste malerier i Galleri Nobel. Østensen har med sine drømmeriske vakre aktmotiver etter hvert blitt et kjent og kjært navn på den norske kunstscenen. Hun har de siste årene hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger rundt omkring i hele landet. Dette er Østensens tredje separatutstilling i Galleri Nobel hvor tilhører den faste stallen.

Det er kvinneakten som står i sentrum for Østensens kunstnerskap. Et motiv som er like gammelt som kunsten selv, og som aldri synes å miste sin gyldighet. Østensen har en var og forsiktig tilnærming til akten, hun bruker kvinnekroppene til å skildre stemninger.

Bildene dveler mellom maleriet og tegningen, og mellom det abstrakte og konkrete uttrykket. Kvinneskikkelsene svever eller hviler mot nærmest abstrakte fargeflater. De trer frem fra, eller glir over i bakgrunnen: som demringer av eksistens. I spenningsfeltet mellom figurenes nærvær og fravær oppstår en slags drømmerisk tilstand. Bildene fremstår med et skjørt og poetisk uttrykk.

Paletten består av vakre grånyanser med innslag av klare toner i blått, rødt eller gult. Figurene selv trer frem som croquistegninger i kull. Individuelle trekk får liten oppmerksomhet. Østensen velger heller å berøre allmenne stemninger og eksistensielle tilstander gjennom kvinneskikkelsens positurer. Figurene uttrykker alt fra glede og samvær til ensomhet og melankoli, men det er alltid en styrke i de nakne skikkelsenes tilsynekomst. Denne tematikken avspeiles også i hennes dyremotiver: Styrken ved å stå alene og gleden ved å være sammen.

Den siste tiden har Østensen også begynt å eksperimentere med helt abstrakte fargekomposisjoner i en langt sterkere og mer pastellaktig pallett enn aktmotivene. Disse kompakte formale maleriene skaper en fin kontrast til den mer dempede sarte figurverdenen, både formalt og tematisk.

Tekst er også et viktig element i Østensens verker. Nesten samtlige av maleriene inneholder bruddstykker av ord, setninger eller uttrykk. Selv forklarer hun det slik: «små ord for dagen som kommer til meg, som jeg hører akkurat mens jeg jobber med akkurat dette bildet – og som jeg bare må ha med i komposisjonen. For meg er et bilde nesten uferdig før jeg har signert det med et lite gjemt ord… La det være min signatur…»